-
1 sweet
swi:t 1. adjective1) (tasting like sugar; not sour, salty or bitter: as sweet as honey; Children eat too many sweet foods.) søt2) (tasting fresh and pleasant: young, sweet vegetables.) fersk, frisk3) ((of smells) pleasant or fragrant: the sweet smell of flowers.) søt, god-(lukt)4) ((of sounds) agreeable or delightful to hear: the sweet song of the nightingale.) behagelig5) (attractive or charming: What a sweet little baby!; a sweet face/smile; You look sweet in that dress.) søt, sjarmerende6) (kindly and agreeable: She's a sweet girl; The child has a sweet nature.) søt, snill, elskverdig2. noun1) ((American candy) a small piece of sweet food eg chocolate, toffee etc: a packet of sweets; Have a sweet.) konfekt, sukkertøy2) ((a dish or course of) sweet food near or at the end of a meal; (a) pudding or dessert: The waiter served the sweet.) dessert3) (dear; darling: Hallo, my sweet!) kjære; skatt•- sweeten- sweetener
- sweetly
- sweetness
- sweetheart
- sweet potato
- sweet-smelling
- sweet-temperedblid--------dessert--------søt--------yndigIsubst. \/swiːt\/1) karamell, sukkertøy2) (søt) dessert3) søtt(søte) fruktvinerIIadj. \/swiːt\/1) ( om smak) søt, usaltet, ikke bitter2) ( også overført) fersk, frisk, ren, pen3) deilig, skjønn, herlig4) ( om duft) mild, velduftende, søt• don't the roses smell sweet!5) ( om lyd) vellydende, melodisk, skjønn6) ( om utseende) søt, nydelig, yndig, bedårende7) ( om personlighet e.l.) god, elskverdig, snill, elskelig, inntagende, vennlig, betagende8) deilig, kjær, dyrebar, elsket• home, sweet homehjem, kjære hjem• my sweet one!9) lettstelt, problemfriat one's own sweet will ( spøkefullt) som man selv behagerbe sweet on someone ( hverdagslig) være forelsket i noenrevenge is sweet hevnen er søtsweet butter usaltet smørsweet jazz sweet jazz, pseudojazzsweet milk fersk melk, søt melksweet temper godt lynneIIIadv. \/swiːt\/søt, god, nydelig -
2 short
ʃo:t 1. adjective1) (not long: You look nice with your hair short; Do you think my dress is too short?) kort2) (not tall; smaller than usual: a short man.) kortvokst, liten3) (not lasting long; brief: a short film; in a very short time; I've a very short memory for details.) kort(varig)4) (not as much as it should be: When I checked my change, I found it was 20 cents short.) for lite/kort5) ((with of) not having enough (money etc): Most of us are short of money these days.) som mangler penger6) ((of pastry) made so that it is crisp and crumbles easily.) sprø, kort2. adverb1) (suddenly; abruptly: He stopped short when he saw me.) brått, plutselig2) (not as far as intended: The shot fell short.) (komme) til kort•- shortage
- shorten
- shortening
- shortly
- shorts
- shortbread
- short-change
- short circuit
- shortcoming
- shortcut
- shorthand
- short-handed
- short-list 3. verb(to put on a short-list: We've short-listed three of the twenty applicants.) bli innstilt- short-range
- short-sighted
- short-sightedly
- short-sightedness
- short-tempered
- short-term
- by a short head
- for short
- go short
- in short
- in short supply
- make short work of
- run short
- short and sweet
- short for
- short ofbrysk--------kort--------litenIsubst. \/ʃɔːt\/1) ( hverdagslig) kortfilm2) ( språkvitenskap) kort stavelse, kort vokal3) ( morsealfabet) kort signal4) ( musikk) kort tone5) ( hverdagslig) ublandet drink, bar drink6) ( hverdagslig) kortslutning7) ( økonomi) baissespekulantfor short for lettvinthetens skyldin short kort sagt, kort og godthave someone by the short and curlies eller get someone by the short and curlies ha noen i sin makt, ha taket på noenIIverb \/ʃɔːt\/se ➢ short-circuit, 2IIIadj. \/ʃɔːt\/1) kort, liten (av vekst), lav2) kort(varig), kortfattet3) knapp, knapt tilmålt, utilstrekkelig4) kort, tverr, brysk, avvisende5) ( mest om bakverk og leire) smulet, sprø, skjør, porøs6) ( om sprit) ren, bar, ublandetanything short of alt annet enn, intet mindre enncut it short være kortfattetcut somebody short avbryte noen (tvert)cut something short avbryte noe, stoppe noegive short weight snyte på vekten, selge varer som veier for litein short supply dårlig tilgang på, mangel på, knapphet påin the short run på kort siktlittle short of nesten, ikke langt framake it short and sweet fatte seg i korthetnothing short of intet mindre ennbe of short stature være småvokst, være liten av vekstshort and sweet kort og godt, rene ord for pengeneshort back and sides ( ved hårklipp) kort i nakken og ved ørenebe short for være (en) forkortelse for, være (en) kortform avbe short of ha knapt med, være utenshort of mindre enn, kortere enn, førmed unntak av, unntatt, så nær som, utenomshort of breath andpustenbe short on mangle, være utento cut a long story short kort sagt, for å gjøre en lang historie kortIVadv. \/ʃɔːt\/1) brått, plutselig2) for kort -
3 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
4 suck
1. verb1) (to draw liquid etc into the mouth: As soon as they are born, young animals learn to suck (milk from their mothers); She sucked up the lemonade through a straw.) suge, die, patte2) (to hold something between the lips or inside the mouth, as though drawing liquid from it: I told him to take the sweet out of his mouth, but he just went on sucking; He sucked the end of his pencil.) suge på3) (to pull or draw in a particular direction with a sucking or similar action: The vacuum cleaner sucked up all the dirt from the carpet; A plant sucks up moisture from the soil.) suge (opp)4) ((American) (slang) to be awful, boring, disgusting etc: Her singing sucks; This job sucks.) være helt elendig/ubrukelig2. noun(an act of sucking: I gave him a suck of my lollipop.) suging; slikk, slurk- sucker- suck up todie--------patte--------sugeIsubst. \/sʌk\/1) suging2) sugelyd3) klunk, slurkgive something a suck eller have\/take a suck at something ( overført) suge på noe (dvs. tenke på noe)give suck to ( gammeldags) ammesuck at sug ettersuck to (britisk, hverdagslig) æ bæ, ædda bædda• sucks to you!ædda bædda, der kan du se!IIverb \/sʌk\/1) suge (ut av)2) suge i seg, suge opp, suge inn• suck air3) suge på4) die, patte5) suge, dra med seg6) ( overført) suge ut7) (amer., slang) stinke, være bånn i bøtta• this film sucks!get sucked into something ( overført) bli innblandet i noesuck at something være veldig dårlig til noesuck (down) suge ned, trekke ned( slang) narre, ta ved nesen, luresuck in one's breath gispe etter pusten, trekke pusten rasktsuck in(to) ( overført) trekke inn (i), blande inn (i)suck it and see (britisk, hverdagslig) prøv og sesuck someone (off) ( om munnsex) suge noen, sokke noensuck one's thumb suge på tommelensuck out suge utsuck out of suge ut avsuck the blood out of ( overført) suge kraften ut avsuck up suge opp, suge til segsuck up to someone ( slang) smiske for noen, innynde seg hos noen -
5 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
6 bugger
Isubst. \/ˈbʌɡə\/ (vulgært, mest britisk)1) ( nedsettende) sodomitt, soper, homse2) ( slang) jævel, faen, drittsekk, rakkernot give a bugger gi faen iIIverb \/ˈbʌɡə\/ ( vulgært)1) begå sodomi med, rævpule, ta bakfra2) skamfere, plagebugger about svime omkringbugger it! fy faen!, gi faen i det!bugger off! dra til helvete!bugger something up spolere noe• now you've buggered it up!bugger that! det gir jeg faen i!, det driter jeg i!I'm buggered if I know jeg vet faen ikke!, jeg vet da faen! -
7 honey
1) (a sweet, thick fluid made by bees from the nectar of flowers: bread and honey.) honning2) ((especially American) darling (used when speaking to someone one loves).) kjære, skatt, elskling•- honeybee- honeycomb
- honeymoonhonningIsubst. \/ˈhʌnɪ\/1) honning2) nektar fra blomster3) honningfarge4) ( hverdagslig) elskling, skatt, kjæreste5) ( overført) sødme6) (overført, hverdagslig) noe lekkert, noe søtt, noe deilig7) ( overført) forklaring: person eller ting som er den beste av sin sortIIverb \/ˈhʌnɪ\/1) snakke til i smigrende vendinger (også for å oppnå egne fordeler)2) (amer. eller gammeldags) smigre, smiske, bruke søte ord3) bruke honning som smakstilsetning i noe, bruke honning som søtningsmiddel i noehoney somebody up smiske for noenIIIadj. \/ˈhʌnɪ\/1) honning-, som honning, søt2) med honning, som inneholder honning -
8 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
9 rocket
'rokit 1. noun1) (a tube containing materials which, when set on fire, give off a jet of gas which drives the tube forward, usually up into the air, used eg as a firework, for signalling, or for launching a spacecraft.) rakett2) (a spacecraft launched in this way: The Americans have sent a rocket to Mars.) rakett2. verb(to rise or increase very quickly: Bread prices have rocketed.) skyte i været, stige bråttrakettIsubst. \/ˈrɒkɪt\/1) ( også om fyrverkeri) rakett2) ( hverdagslig) skrape, overhøvlinglaunch a rocket skyte\/sende opp en rakettIIsubst. \/ˈrɒkɪt\/1) ( mat) rucula-salat2) ( plantearten Eruca vesicaria ssp. sativa)salatsennep3) forklaring: en av flere plantearter i korsblomstfamilien som vokser fort, f.eks. sweet rocket forklaring: fruefiol, Hesperis matronalisIIIverb \/ˈrɒkɪt\/1) fly med rakett, fly som en rakett, gå med rakettfart2) ( overført) skyte i været3) skyte med rakettvåpengo like a rocket fly som en rakett (om person), gå som et skudd (om fartøy e.l.)put a rocket under someone få fart på enrise like a rocket and fall like a stick fare opp som en løve og (dette) ned som en skinnfellrocket into fame bli berømt på rekordtid, bli berømt over nattenrocket off løpe som en rakett -
10 sugar
'ʃuɡə 1. noun(the sweet substance that is obtained from sugar-cane, or from the juice of certain other plants, and used in cooking and for sweetening tea, coffee etc: Do you take sugar in your coffee?) sukker2. verb(to sweeten, cover or sprinkle with sugar.) strø sukker på, sukre- sugary- sugariness
- sugar-cane
- sugar-coated
- sugar-free
- sugar lump
- sugar tongskarbohydrat--------sukker--------sukreIsubst. \/ˈʃʊɡə\/1) sukker2) sukkerbit3) (spesielt amer., hverdagslig, i tiltale) kjære, kjæreste, skatt, elskling4) smiger, sukkersøte ord5) ( slang) LSD, heroinIIverb \/ˈʃʊɡə\/1) ( også overført) sukre2) strø sukker på, strø sukker i, søte (med sukker)sugar someone up ( overført) smigre noen, smiske for noensugar the pill ( overført) sukre pillen gjøre noe lettere å svelgeIIIinterj. \/ˈʃʊɡə\/( eufemisme for shit) pokker også!
См. также в других словарях:
sweet-talk (someone) into (doing something) — to persuade someone to do something by saying nice things to them. Don t let him sweet talk you into staying the night … New idioms dictionary
be sweet on someone — old fashioned phrase to be attracted to someone in a romantic way Thesaurus: to love or like a personsynonym Main entry: sweet … Useful english dictionary
sweet, keep someone — Keep someone satisfied and well disposed … A concise dictionary of English slang
be sweet on someone — old fashioned to be attracted to someone in a romantic way … English dictionary
sweet talk — sweet talks, sweet talking, sweet talked also sweet talk VERB If you sweet talk someone, you talk to them very nicely so that they will do what you want. [V n into ing/n] She could always sweet talk Pamela into letting her stay up late... [V n]… … English dictionary
sweet-talk — If you sweet talk someone, you use persuasion and charm to get what you want … The small dictionary of idiomes
sweet — I UK [swiːt] / US [swɪt] adjective Word forms sweet : adjective sweet comparative sweeter superlative sweetest *** 1) tasting like sugar I d like something sweet, like a piece of cake. This tea is too sweet. She doesn t really like sweet things.… … English dictionary
sweet — sweet1 [ swit ] adjective *** 1. ) tasting like sugar: I d like something sweet, like a piece of cake. This tea is too sweet. She doesn t really like sweet things. ─ opposite SOUR 2. ) pleasant in smell, sound, or appearance: The room is filled… … Usage of the words and phrases in modern English
sweet — {{11}}sweet (adj.) O.E. swete pleasing to the senses, mind or feelings, from P.Gmc. *swotijaz (Cf. O.S. swoti, Swed. söt, Dan. sèd, M.Du. soete, Du. zoet, O.H.G. swuozi, Ger. süß), from PIE root *swad (Skt. svadus sweet; Gk … Etymology dictionary
Sweet Valley High — Author Francine Pascal Country United States Language English Genre Children s literature Published 1983 … Wikipedia
Sweet — Datos generales Origen Londres, Reino Unido Información artística … Wikipedia Español
